En selvutviklingsreise

Jeg tror mange av oss kjenner det lenge før vi klarer å innrømme det for oss selv. Den stille følelsen i kroppen. Uroen som ikke slipper taket. Den indre stemmen som hvisker at noe ikke er riktig, selv om vi prøver å forklare det bort. Vi gir flere sjanser. Vi håper litt til. Vi venter på at mennesker skal forstå, endre seg, ta ansvar eller møte oss på en annen måte. Og kanskje er det nettopp derfor det tar så lang tid. Fordi vi ikke bare skal ta et valg. Vi skal gi slipp på