Når kjærligheten føles farlig

Har du noen gang vært i en relasjon der du føler deg konstant på vakt?

Der du overtenker hvert ord, kjenner uro når partneren trekker seg unna, og tilpasser deg så mye at du mister deg selv?

Disse mønstrene er ikke tilfeldige..

De er spor fra gamle sår – ofte fra barndommen – som fortsatt lever i kroppen, i nervesystemet og i måten vi relaterer oss til andre..

Her er noen av de mest vanlige tegnene 💜

• Du overtenker alt du sier og gjør, redd for å bli misforstått eller avvist

• Du sliter med å slappe av, selv i gode øyeblikk – kroppen er lett anspent, som om fare lurer

• Du unngår å uttrykke behov eller sette grenser, i frykt for å bli oppfattet som “for mye”

• Du blir engstelig når partneren trekker seg unna, og stillhet føles som avvisning

• Du tar ansvar for partnerens følelser, og prøver å fikse stemningen for å unngå konflikt

• Du tilpasser deg for å bli likt, smiler, behager og holder deg liten

• Du sitter fast i en dragkamp mellom å lengte etter nærhet og ville flykte fra den

  
  

Disse reaksjonene handler ikke om svakhet

De handler om overlevelse

Om et indre barn som en gang lærte at kjærlighet var uforutsigbar, betinget eller fraværende

Og selv om du er voksen nå, kan det dette fortsatt styre hvordan du opplever relasjoner

Men her er det magiske:

Du kan hente hjem det barnet

Du kan gi det trygghet, grenser og kjærlighet

Du kan lære kroppen din at nærhet ikke er farlig – og at du ikke trenger å miste deg selv for å bli elska

Healing skjer ikke ved å finne den “rette” partneren

Den skjer når du blir den trygge voksne for deg selv

Når du tør å møte det som føles utrygt, med mildhet og mot

Det handler derimot at du må bli den rette

Så neste gang du kjenner deg trigget, overtenkende eller engstelig – stopp opp

Ikke for å dømme deg selv, men for å lytte

For kanskje er det ikke du som overreagerer

Kanskje er det et gammelt sår som endelig ber om å bli sett  💜