Når følelsene snakker

Når følelsene snakker – og vi endelig begynner å lytte

Jeg har tenkt mye på følelser i det siste

Ikke bare som stemninger eller humørsvingninger

men som dype, kroppslige signaler

For hva er egentlig en følelse?

For meg har det blitt tydeligere og tydeligere:

Følelser er kroppens språk

De forteller oss hva vi trenger, hvor grensene våre går, og hva som ikke føles riktig

De er ikke tilfeldige

De er ikke svake

De er kloke

De vonde følelsene – de som bråker, stikker og gjør vondt – har en hensikt

De prøver å si: "Hei, her er det noe du trenger å se på."

Når vi lytter og møter det budskapet, gir følelsen seg

Da har den gjort jobben sin

Men hva skjer når vi ikke lytter?

Gamle, undertrykte følelser blir liggende i kroppen som uro, smerte og lengsler

De forteller om behov som aldri ble møtt

Et barn som aldri følte seg fullt elsket eller god nok, vokser ofte opp med en indre stemme som skriker etter bekreftelse

Hun lærer å undertrykke, å tilpasse seg, å overleve – men ikke nødvendigvis å leve

Senere i livet kan dette komme til uttrykk som angst, depresjon eller kronisk stress

Og i stedet for å bli lyttet til, blir disse signalene ofte forsøkt bekjempet

Som om de er fiender, og ikke budbringere

Et annet eksempel er sinne;

Et barn som lærte at det var forbudt å være sint, vil ofte slite med å sette grenser som voksen

Sinne er en kraft – en livsviktig kraft – som hjelper oss å beskytte oss selv

Når vi ikke har kontakt med den, mister vi også evnen til å si "nei", til å stå opp for oss selv

Og kroppen gir oss stadig nye signaler: uro, smerter, stress

Men vi tolker dem som feil, som noe som må fikses, i stedet for å spørre: "Hva prøver du å si til meg?"

Jeg tror vi må begynne å lytte

Ikke bare til de "fine" følelsene, men til hele spekteret

For alle følelser har en funksjon

De er ikke her for å plage oss – de er her for å veilede oss

Og ja, det kan være vondt

Det kan ta tid

Men det er mulig

Det er mulig å møte de gamle følelsene med bevissthet, med omsorg, og med vilje til å forstå

Jeg er på den reisen selv

Kanskje du er det også