Mønster sa du?

Det åpnet seg en ny verden med en haug med spørsmål.. hvorfor var jeg helt utslitt?

Var det meningen at jeg skulle bruke så mye energi på å skape sunne relasjoner?

Måtte jeg virkelig krangle meg til respekt og trofasthet? Var jeg storforlangende som forventet gode verdier av andre?

Når jeg ser tilbake har jeg noen lange forhold bak meg.  Med alt i fra fysisk vold, rus, sykelig sjalusi, alkoholmisbruk og økonomisk utroskap. Jeg vil ærlig innrømme at det var det siste med det jeg kan kalle grov emosjonell mishandling som tok meg. Det var det som skulle til for at jeg skulle vekkes.

Hva er fellesnevneren for disse da?

Jo det er meg.

Var det meg det var noe galt med?

Var det jeg som var årsaken til at disse menneskene er slik?

Var det min skyld? 

Fortjente jeg løgnene som skapt? 

Det er utrolig hvordan hjernen fungerer. Ikke alltid på lag.

Er det flere som kjenner seg igjen i dette?

At du går i samme mønster når det gjelder relasjoner?

Disse mennene var på ingen måte like. Men leksa kom i ulik forkledning. Det tok meg bare noen tiår for å lære det som skulle til for å endre livet mitt. 

Det er viktig for meg å si at dette ikke handler om at de/den har vært slik og slik. For det er egentlig aldri det det gjør. Dette handler om meg. Om oss.

For det første er vi ansvarlige for egne handlinger.. vi kan ikke pålegges skyld for andres tankesett og handlinger uansett hvor mye noen prøver det. 

Så hva var det med meg som gjorde at jeg tiltrakk meg disse personene?

Jeg kjente jeg var motivert til å gå i dybden. Finne årsaken. Bli bevisst. Heale. Et must for å skape meg en fremtid med lykke. Når man begynner å se virkeligheten for det den er, så er det umulig å ikke-se-det. Jeg skulle ønske jeg kunne si denne prosessen er en lykkerus, for det er langt fra sannheten. På en annen side må man finne seg selv for å bli lykkelig.

klisjè, men sant.