Sette grenser... for hvem?

Har du noen gang forsøkt sette grenser for andre?

Som et håp om et bidrag til en bedre relasjon?

Eller i håp om at det skal bedre din hverdag og gi en bedre framtid?

Vi kan snakke uendelig om grensesetting

men poenget er det samme

I mange år forsøkte jeg å sette grenser

Ikke bruk opp alle pengene våre på spill og alkohol

slutt å være sjalu for ingen grunn

slutt å søke andre 

vær trofast

få hjelp for sinneutbruddene dine

ta ansvar for egne handlinger

Festlig

for ingenting av dette fungerte

noensinne

Lite tenkte jeg klart i den tiden

I den tiden der alle brikker skulle holdes i sjakk

Og det var kun jeg som sjonglerte dem

Jeg misforsto hele konseptet

Joda, jeg spurte meg selv ofte om jeg syntes dette var greit for meg

Svaret mitt var like klart hver gang

Jeg tror at når man er vant til dette, så blir det gående på autopilot

Man håper på endring

Man lever i håpet

I håpet om å få det livet man ønsker seg

Det har vært lange prosesser

Men endelig kan jeg si at jeg har blitt flinkere til å spørre meg selv om dette gjør meg godt

Om svaret er nei, så trekker jeg tilbake min energi og går

På et tidspunkt lærer man at mennesker endrer seg ikke med mindre de ønsker det selv

Selvfølgelig skal man kunne gi en sjans

Men jeg anbefaler ikke 13

Har du selv vært i dette mønstret?

Der man tror fasiten ligger i å sette grenser for andre?

Inntil vi kjenner at det er oss selv vi skal sette grenser for?