«Og så var ferien over, og tilbake til hverdagen»

Solfylte late dager og friheten til å være i nået får vike for rutiner og forpliktelser før klokka tikker stramt igjen..

Men kanskje ligger det en mulighet nettopp her – i overgangsøyeblikket.

Kanskje det du søkte i ferien ikke bare var hvile, men et rom der du kunne senke skuldrene og være deg selv, uforstyrra...

Hvis vi tør å ta med oss denne ærligheten inn i hverdagslivet, kan vi kanskje skape en hverdag som føles mer hel?

Vi har en tendens til å leve på autopilot..

Samfunnet er jo orkestrert sånn..

Vi må ha rutiner for å få kabalen til å gå opp

Og blir vi slitne føler vi ofte at vi ikke strekker til

Dette er en fin mulighet til å kjenne etter..

Hvilke øyeblikk ga deg mest ro i ferien?

Kan du skape lignende rom i hverdagen?

Hva savnet du – om noe – selv midt i friheten?

Forteller det deg noe om behov du har?

Hva ønsker du å prioritere fremover – med deg selv, i relasjoner, i arbeid eller fritid?

Kan du gå inn i deg selv med nysgjerrighet, ikke krav – og lytte til det som er?

Vil det ikke være fint å bruke erfaringene til å sette en intensjon for tiden som kommer?

Noen ganger er det ikke ferien i seg selv som gir mest verdi – men hvem vi blir når vi slipper taket og lar livet få flyte litt friere..

Vi snakker ofte om å koble ut i ferien

Så kobler vi oss på autopiloten igjen etter ferien

Men hva med å koble oss på oss selv?